Av Johan Harstad.
Etter å ha lest ferdig denne sitter jeg igjen med det jeg best kan beskrive som "Six feet under-følelsen". Du vet, den der du sitter og stirrer ut i rommet i en utellelig periode før du kjenner at tårene renner og at hjertet og sjelen er helt tom, mens du samtidig har funnet nytt håp for verden. Kombinasjonen av den totale fortvilelse og det fullstendige håp. Det er følelsen etter denne boka.
Hvis du ikke har lest den enda, så har du gått glipp av noe stort, og det er best å komme i gang først som sist.
Boka handler om å ville være nummer to, og psykiatri og psykisk helse, om store og små steder, om sorg, lykke, fortvilelse og de sterkeste følelsene, og den er full av avsnitt som er så fine at hjertet stopper opp et øyeblikk mens du leser, skrevet med en sånn kjærlighet at det smitter over på leseren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar