Shantaram

Av Gregory David Roberts.

En mann rømmer fra et australsk fengsel og kommer til India. Der treffer han en slumboer med verdens største smil, og får seg et eget skur i slummen. Historien om Lin på søken etter mening i livet, kjærlighet og en farsfigur er til tider nydelig, til tider dønn kjedelig og til tider grusom og spennende, men for det meste er den bare for lang. Jeg sliter med å se hva som er spenningskurven, hva er det som skal få meg til å ville lese videre mot slutten? Hva handler boka egentlig om?

Nå virker jeg nok i overkant negativ, og gjennom noe sånt som de første 700 sidene så likte jeg boka veldig godt, ville alltid lese videre, ble engasjert av historien og hendelsene, men den er for lang. Jeg ble lei.

(Og nå er det ei uke siden jeg leste den ferdig, uten at jeg har bokblogga før, bare fordi jeg har vært så negativ til den.. det hjelper ikke.. for egentlig er det ei lesverdig og god bok, Egentlig).