Av Amal Aden (pseud.)
Jeg sliter litt med å velge ordene nå. Denne boka er todelt, først en fortelling om en fiktiv 12 år gammel somalisk jente i Oslo - om hverdagene, livet, fraværende foreldre og omskjæring. Så en kommentar og meningsytring fra den anonyme forfatteren. Dette er heavy asylpolitikk, harde fakta og sterke meninger, og jeg synes det er vanskelig å mene bare litt om dette.
Det er hjerteskjærende å lese om jentas hverdager, om lærere som ikke ser, om venner hun ikke får lov til å være sammen med, om onkler som vil lære henne å kysse og om ei mor som truer med å drepe henne hvis hun ikke gjør som hun skal.
Samtidig er det vanskelig å klare å forholde seg til konsekvensene av dette. Konsekvensene av et somalisk parallellsamfunn i Norge. Konsekvensene av kvinner som aldri lærer norsk, menn som tygger Khat, jenter som får høre at de er horer hvis de snakker med nordmenn og gutter som slår søstrene sine.
Hva skal konsekvensene være? Jeg har ingen svar, men lærte mye nytt og noen nye tanker har startet hos meg - ikke minst tenker jeg på hvordan det kan finnes noe så ukjent inne i mitt eget land. Hvordan kan jeg ikke vite noe om dette? Hvilket ansvar har vi, jeg og du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar