lørdag 23. mai 2009

Teori og praksis

Av Nikolai Frobenius.

"Og jeg selv? tenker han. Når han står ved siden av guttene på lekeplassen kjenner han en snikende uro. Han har langt krøllet hår som rekker ham til skuldrene, mens de andre guttene er kortklipte. De har kortbukser. Han har langbukse. De har t-skjorter. Han har bar overkropp. Han kikker nedover kroppen sin, den blodløse magen."

Romanen utspiller seg på Rykkinn, i Nikolais barndom på 70-tallet. Vi får skildret familieforhold, samfunnet og følelsen av å være annerledes. En følelse som dominerer i boka - de er annerledes, og det skal man ikke være.

Jeg liker boka godt, både språket og historien er veldig fengende og god. Forfatteren har brukt en del fotnoter, som ofte kan gå over flere sider. Dette har jeg et noe blandet forhold til - på den ene siden liker jeg ofte innholdet i fotnotene, men det forstyrrer også fokuset på selve historien litt.

Konklusjon: LES:)

1 kommentar:

Anita sa...

Jeg har også trøbbel med fotnoter. De forstyrrer strukturen på lesingen. det er greit i faglitteratur, men jeg blir litt snurt når det dukker opp i skjønnlitteratur...