Så var det gjort, også jeg har blitt hekta på Knausern. Lenge har jeg holdt igjen, vært skeptisk, strittet i mot, men så lot jeg meg overtale. Den første halvdelen av boka var jeg fortsatt litt negativ, syntes at det gikk tregt framover, at alle de knaus-frelste overdriver og leste bare videre på ren viljestyrke. Men så skjedde noe. Cirka midt i boka snur den, og jeg fengsles, fascineres og dras inn i mannens følelser.
Knaus-debatten, du vet, den om å skrive om virkelige personer, den orker jeg ikke å forholde meg til - men som litteratur gjør det seg godt!
Jeg klarer ikke å velge ett sitat fra denne boka, skjønnheten er i helheten, språkføringa, de sterke følelsene og de skittenrealistiske beskrivelsene som settes i en større sammenheng gjennom innblikk i ulike livsfaser hos jeg-personen.
Nå gleder jeg meg til å sette i gang med Andre bok.
2 kommentarer:
Hurra! Jeg holdt også lenge igjen, men så... omg, Knausgård fortjener jo hypen, han er jo helt fantastisk! Derfor har jeg ikke kommet lenger enn til tredje bok ennå. Nr. fire venter i hylla og jeg unngår alt snakk om den siste.
Det med å unngå snakket er definitivt det verste! Måtte kaste et helt nummer av Morgenbladet fordi jeg var redd for å få for mye info om bok 6...
Legg inn en kommentar