mandag 26. desember 2011

Min kamp. Andre bok

av Karl-Ove Knausgård.

Der Første bok startet litt tregt, etter min smak, er Andre bok kjapt i gang. Driver meg framover, veksler i fokus og har et språk som er så godt at innholdet nesten blir underordnet. Ikke at innholdet er uinteressant, det er tankevekkende, smertefullt, følelsesmessig og spennende.

I denne boka er vi for det meste i nåtida - og i den nære fortida. Det handler om vennskap, om kjærlighet, om nordmenn og svensker, menn og kvinner og barn og foreldre. Og, ikke minst, om å skrive. Om forfatterens forløsning og leserens oppgitthet.

Hvis jeg skal si noe negativt om Min kamp, må det være at bøkene er så lange at det er vanskelig å holde sammenhengen. Vanskelig å huske hva som skjedde i starten når du kommer til slutten - jeg sitter igjen med et ønske om å lese hele boka en gang til, nå, med en gang.

Jeg har lovet meg selv å ikke kaste meg på Tredje bok helt med en gang, men det blir vanskelig, for jeg gleder meg. Mye.




Ingen kommentarer: