Sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer.
Av Mímir Kristjánsson.
Denne er skrevet av en Klassekampen-journalist, og den er mer som en lang avisartikkel enn ei egentlig bok. Forfatteren presenterer en samling hårreisende uttalelser fra noen av de rikeste menneskene i Norge. De som reiser med helikopter til jobb hver dag, de som synes et budsjett på 50 millioner for en bursdag ikke er noe spesielt, som "glemmer" at de kjøpte seg en seilbåt og en ny Rolls Royce i forrige uke når de får spørsmål om sitt private forbruk og som ser på skatt som statens straff for at de jobber hardt, selv om de i ligningen er nullskatteytere.
"Men betaler ikke de rike også en masse skatt gjennom selskapene sine? Jo, men disse verdiene skapes ikke av de rike alene. Det sier i grunnen seg selv."
Boka handler om hvordan de rike sutrer mens folk flest får dårligere kår. Hvordan forskjellene i verdens beste og rikeste land faktisk øker - til tross for at de aller fleste av oss ønsker oss mindre forskjeller, mer likhet og gode helsetjenester, skoler og veier. Gode fellesgoder, rett og slett - ikke rikere milliardærer som ser på sitt beskjedne bidrag til fellesskapet som gaver, ikke plikter.
Denne bør du bruke en halv ettermiddag på å lese - det går fort, du lærer mye og du får en vekker når det gjelder demokrati, samfunn og sutrekultur, noe du garantert har bruk for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar