Når bøkene er så drivende spennende og hjertegripende som denne, blir det bokblogging ofte...
Jarle Klepp, som vi kjenner og er så glad i fra Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen, har blitt 35 år og jobber som journalist i den smått kristenkonservative avisa Stavanger Aftenblad. Han drømmer fortsatt om å bli kjent for store ord, for å se kulturen med øyne ingen andre har - og nå skal han på gjenforeningskonsert med The Smiths i Oslo.
"Jarle lukket øynene. Jeg må få et grep om det, tenkte han. Det er noe...mer enn en konsert. Hva er det? Underkjeven gled, uten at han selv merket det, fra venstre mot høyre, og et ord hvisket i hjernen: Kunst?"
Språket driver historien fram så fort at jeg nesten ikke har tid til å puste. Karakterene er så gjenkjennelige, så ærlige og så ekte.
Ved å vise ærlig hvem Jarle Klepp er, viser Renberg også ærlig hvem vi nordmenn er - og det er ikke vakkert...
Denne går inn i historien som en av de absolutt beste - og jeg kan bare glede meg til en eventuell filmatisering av denne også!
Les, Les, Les! Renberg, altså.. Sukk..
1 kommentar:
Hmm, nå ramla den opp til øverst på leselista. Akkurat ferdig med en bok og den sto i bokhylla, så det passa bra:)
Legg inn en kommentar