søndag 27. mars 2011

Balansekunst

Av Rohinton Mistry.

India. Fattigdom. Elendighet. Slit, smerte og nød. Og akkurat når du tror at et menneske ikke kan tåle mer, skjer det noe som gjør livet deres enda verre. Det er så vondt, men samtidig så fint, for på et nivå er de lykkelige - på tross av all smerten. Vennskap og kjærlighet er like sterke følelser for et menneske i bunnløs nød, som for oss overpriviligerte. Små gleder kan gjøres store når man har noen å dele dem med.

Dette er en murstein av ei bok, men det er ei sånn bok du bare må lese litt mer av, språket flyter lett og historien er drivende god slik at man bare må fortsette, fortsette, fortsette.

Vi følger et knippe mennesker fra ulike samfunnslag i India gjennom en periode med stor politisk uro. Vi blir kjent med dem, men også med det samfunnet de er en del av. Kan man egentlig stole på noen, når man lever i en desperat situasjon fra dag til dag?

"Så spurte han kona: «Du spiser ikke?» «Det er fastedagen min.» På hennes språk betydde det at det ikke var nok mat."



2 kommentarer:

knirk sa...

Jeg synes denne boka var ganske fin jeg også. Har skrevet om den her: http://knirk.wordpress.com/2010/08/15/balansekunst-%e2%80%93-rohinton-mistry/

Lena sa...

Tror nesten jeg må lese den igjen, jeg :) For mennesker som gidder å leser mursteiner om igjen ;)