Jeg hater egentlig Schau. Den såkalte humoren hans på tv er langt under middels, og jeg synes rett og slett at han blir alt for mye. Men han gjør seg i bokform. Bokstavene skjuler den ufyselige mannen bak.
I boka går Schau i kommunale begravelser - begravelsene til de som ingen andre tar ser av. Han lar seg glede over begravelser der presten sier fine ord om et menneske ingen kjente - uten at noen hører på. Han lar seg irritere og forarge over beravelser der den døde ikke blir behandlet med respekt.
Bokprosjektet belyser samfunnet vårt, synes jeg. Tenk at det lever mennesker rundt oss som ingen bryr seg nok om til å komme i begravelsen til. Mennesker som ingen bryr seg nok om til å sende en blomst - i døden i det minste... Det er trist.
4 kommentarer:
Hehe, jeg hadde akkurat samme innstilling til Kristopher Schau som deg, og utsatte derfor å lese boka. Jeg ble positivt overrasket over at en som framstår som en komplett idiot i det offentlige rom viser seg å være reflektert og empatisk. Jeg ble litt forelsket i Kristopher gjennom denne boka faktisk. :p
litt forelsket. Godt sagt:)
Har du lest Dagblad-artikkelen «Den usynlige» fra sist vinter? http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/
Journalisten fikk Den store journalistprisen i dag.
Klikkbar lenke: Den usynlige
Legg inn en kommentar