Drømmehjerte

Av Cecilia Samartin.

Tusen ganger bedre enn Senor Peregrino som jeg tidligere har blogga om! Våkenetter og lykke/sorg-tårer om hverandre! Anbefales!

Søskenbarnene Nora og Alicia lever et lykkelig overklasseliv på Cuba mot slutten av femtitallet - så kommer revolusjonen og livene deres blir snudd fullstendig på hodet. Vennskapet mellom de to jentene skildres på en unik måte, og forholdene på Cuba både før og etter revolusjonen er beskrevet med kjærlighet og innlevelse. Fargene og luktene overføres til meg som leser, og jeg drømmer meg virkelig bort. Samtidig er det en spenning, som kombinert med min viten om at Castro fortsatt sitter med makten på Cuba, bærer boka framover slik at den alltid er vanskelig å legge fra seg. For hvordan kommer det egentlig til å gå med de to jentene?

Det eneste jeg har å utsette på boka, må være forsøkene på filosofering av samme type som i Senor Peregrino og Paulo Coehlos forfatterskap - alt våset om et "drømmehjerte" og et vanlig hjerte blir for dumt for min del...

Men les den!