Dokumentarroman om forholdet mellom en datter og hennes Alzheimer-rammede mor. Datterens desperate forsøk på å få til en dialog med moren, og morens manglende evne til å forstå ordene, og til å beholde språket sitt, er beskrevet på en humoristisk men samtidig sår måte. Det er trist, man får en klump i magen og tårer i øynene. Men så kommer sånne utsnitt som dette, og man kan ikke la være å le midt i all elendigheten.
-Er det nå snart?
-Jeg forstår ikke. Venter du på at noen skal komme?
-Mener du at man har fri? Skoleferie?
-Ingen jobber. Alle er hjemme.
-Jaha, du tenker på helg.
-Helg. Ja, jeg mener helg.
-Er det jul?
-Neei! Det er gult med fjær.
-Å, påske.
-Nei, ikke pååååske. Jeg blir forbannet.
-Det heter påske.
-Påske. Det har jeg aldri hørt om.
Absolutt en lesverdig liten bok, dette altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar