av Gunnhild Øyehaug.
Denne er jeg ikke sikker på hva jeg mener om. Den er fin. Noen steder et perfekt bilde av et personlig indre, som undertittelen sier. Noen ganger bare rar. Og forvirrende. Mange historier foregår parallellt og vi kommer nært inn på mange ulike mennesker - som igrunn ligner hverandre mer enn de aner.
"Alltid prøvde ho å sette ting saman , både som lesar av litteratur og som menneske som søkte andre menneske, og alltid mislukkast ho".
Jeg vet ikke om jeg kan si noe klokt om denne. En fin bok, som krever at man ikke ønsker seg en forståelig og klar historie, men at man aksepterer det kaoset og den forvirringa som gjennomsyrer romanen. Les den, eller ikke. Hvem vet?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg har lest litt i "Knutar", så jeg vet vel sånn cirka hva jeg går til når jeg åpner den, men den står på leselista mi:)
Legg inn en kommentar