Mann går inn i et rom

Av Nicole Krauss.

Hva er et menneske uten minnene sine? Hvordan ville du fungert hvis du mista de siste 20 årene av livet ditt? Akkurat dette skjer med hovedpersonen i Mann går inn i et rom - i forbindelse med en hjerneoperasjon mister han alle minner fra de siste 20 årene og våkner opp til å få vite at moren er død, han er gift og den politiske verdensordningen er totalt endret...

Det hele er beskrevet med en varhet og innlevelse og som gjør at jeg stadig vekk vil vite mer, og kombinert med en klassisk spenningskurve blir dette en av de beste bøkene jeg har lest i det siste. Veldig, veldig god!

Jeg kjøpte denne for ganske lenge siden på et salg, på grunn av at det står at samme forfatter har skrevet boka Kjærlighetens historie. Jeg husker å ha starta på denne, og da har jeg mest sannsynlig lest den også - men før bloggen... så jeg husker ikke hva jeg syns.. Har du lest den? Og hva syntes du? Kan du minne meg på den?

Vi har så korte armar

Av Olaug Nilssen.

Jeg har en innrømmelse. Det er nesten ei uke siden jeg leste denne boka, men jeg blogger om den først nå. Ikke fordi jeg er så travel, men fordi jeg ikke klarer å konkludere. Vurderer å lese den på nytt for å bestemme meg, men innser at jeg ikke orker det.

Til tider tenkte jeg: DETTE ER GENIALT! ... og til tider ble jeg SUR, IRRITER OG LEI av at det bare er kaos, usammenhengende og så OVERDREVET at det blir dumt... Boka veksler med andre ord mellom topp og bunn... Og nå har jeg blogga om den, så jobben er gjort... (Har noen andre lest den - har noen en MENING om den?)

Enke for et år

Av John Irving.

Du trodde kanskje at jeg hadde slutta å bokblogge, eller enda verre, slutta å lese? Men neida, Enke for et år var bare ei vannvittig lang bok, så det har tatt sin tid å komme seg gjennom den.

Når det er sagt, må jeg poengtere at hadde tida strukket til, så hadde jeg gjerne lest hele boka i et jafs! Irving forteller historier med fengende beskrivelser, dype utmalinger og detaljerte digresjoner som senere viser seg å passe perfekt inn i sammengengen. Jeg elsker det!

Enke for et år starter når hovedpersonen Ruth er fire år, og fortsetter med hennes voksne liv - og hvordan personene som var viktige det året hun var fire fortsetter å være viktige inn i voksenlivet.

En av de romanene som inspirerte meg til å starte denne bokbloggen, var Til jeg finner deg av samme forfatter. Den er også en murstein, og beskrivelsene og bildene Irving bruker fenger meg og får meg til å bli så glad, så glad i personene jeg møter i boka. Jeg kjente igjen mange av de samme elementene i denne boka, og tror nok jeg kommer til å lese mer av Irving senere - for dette er nydelig lesning!

Vindauga i matsalen vender mot fjorden

Av Mette Karlsvik.

Dette var nok ikke helt rette boka å lese på toget for å få tida til å gå. Etter å ha pløyd gjennom Krig og fred og religion og politikk og sånn, var planen at resten av togturen skulle gå med til denne... Men som jeg burde ha forventet, den er sånn litterær. Ikke lett underholdning, men fem linjer på hver side og sikkert masse tankekraft....

Boka er om ei jente som er innlagt på psykiatrisk institusjon, og vi skal vel føle på oss hennes smerter.

Kanskje kunne jeg ha likt denne bedre på et annet tidspunkt, og kanskje ikke. Tid og sted kan dessverre ikke endres. Det jeg likte med denne, var at jeg kjente igjen mye av det jeg har lest på bloggen til Surfer, men jeg må si at jeg liker Surfer sin skrivestil bedre enn Karslviks - så da trenger det ikke dypt nok inn hos meg.

Krig og fred og religion og politikk og sånn

Av Anne-Kat Hærland.

Jeg er av dem som liker Anne-Kat veldig, veldig godt. Jeg savner henne på Nytt på nytt, og jeg har med glede sett på henne og Dagfinn sammen med forskerne på tv i vinter.

Jeg har derimot aldri lest noe av henne før, selv om denne har vært på min mentale leseliste i mange år.

Krig og fred og religion og politikk og sånn er, for det første, en fantastisk god tittel! Og boka fortsetter i samme stil, det er virkelig Anne-Kat. Jeg hører stemmen hennes mens jeg leser - ser for meg at hun sitter foran meg på tv-en og ser vittig ut mens hun langer ut i hytt og gever.

Om klimaendringene skriver hun:

"Fordelen er jo at dersom det viser seg å holde stikk, vil vi få en brå slutt på alle disse tåpelige "kom i form til badedraktsesongen-oppslagene" i ukepressen. Under en istid er det ingen som vil ha mulighet til å granske kroppen din med kritisk blikk, siden du er nødt til å iføre deg en velvoksen sel bare for å kunne hente posten."

Veke 53

Av Agnes Ravatn

Jeg tror sengepartneren min våkna av latterkrampene mine i mårres. Jeg våkna tidlig og måtte bare lese videre på denne boka som jeg starta på i gårkveld, og den var så morsom at jeg lo høyt flere ganger. Helt herlig!

"Eg er ein god lærar. Og eit godt menneske, når alt kjem til alt, tenkte han. No ja, dette var to sanningar med modifikasjonar, tenkte han vidare."

Boka handler om den nyskilte læreren Georg og dagene fram mot og gjennom jula. Det drikkes og festes, og vi blir kjent med et persongalleri uten like. Personene er beskrevet på en sånn måte at du kjenner igjen folk i dem, og samtidig tenker at de er helt absurde - ingen gjør da sånt!

"Du veit du har fylleangst når du går svakt sikksakk i gata i frykt for at personen bak deg skal gi deg eit nakkeskot, tenkte han og gjekk med urolige steg mot hurtigbåtterminalen utan å sjå seg tilbake."

Denne må du lese, og pass på at du leser den et sted der det er greit med høylydt latter!

Mellom oss sagt

Av Marit Eikemo.


Regine er vikar i Aetat, liker å gå på visninger på fritida og lurer på hvor alle studievennene har blitt av i årenes løp. Vi møter henne i en situasjon der det meste går galt, og jeg føler virkelig med henne i at livet begynner å bli for vanskelig. Noen ganger vil jeg bare legge boka fra meg, fordi jeg ikke vil at hun skal få det enda verre, men det er godt skrevet - og jeg liker å lese om kjipe liv.

Godt skrevet, morsomt, sørgelig og samtidig interessant og tankefullt. Ei god bok om både personlige tanker og de store strukturene.

"Vi går heller på byen og drikk øl, hadde vi sagt så mange gonger at eg framleis kunne kjenne det påføgjande suget i magen når eg tenkte på det. Det var alltid ein eller annan perifer kjenning som sat saman med oss når slike forslag kom på bordet. Og vi som var så inkluderande, syntes alltid det var greitt med eit visst tilsig av folk. Bli med du òg, sa vi: Bli med! Men då vi møttes i neste røykepause, hadde Vebjørn og Jens nesten alltid ombestemt seg. Dei hadde berre altfor mykje å gjere, det gjekk ikkje."