Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Av Kjersti Annesdatter Skomsvold.


Jeg vil ikke fortelle noe særlig om handlinga og situasjonene i denne boka, den gjør seg best når du får gaven av overraskelser mens du leser. Men det er så fint, så fint. Så rørende, men samtidig morsomt. Så universelt, men samtidig spesielt. Og slutten, slutten er uten sidestykke og vakker.

(og med dette bestemmer jeg at leselysten offisielt begynner å komme tilbake)