lørdag 11. februar 2012

Baby Jane

Av Sofi Oksanen.

Jeg vil spy, gråte, kaste noe i veggen, falle ned i bunnløs fortvilelse. Sjelden har jeg blitt SÅ slått i bakken av ei bok.

Den handler om psykisk helse, om seksualitet, om kjærlighet, om klasseforskjeller, om ansvar, moral, muligheter. Den er så rå og ekte, den viser ting jeg ikke visste fantes, og beskriver mennesker med ord jeg ikke har sett sammen før.

"Piki var helt klart stans coolaste flata när jag som ung flicka kom till Helsingfors och var helt oerfaren ifråga om kvinnor.", slik starter Baby Jane - og de første to kapitlene er en kjærlighetsfull og beundrende beskrivelse av Piki. Men hele tiden surrer den lille stemmen under - er Piki egentlig så perfekt som hun liker å framstå? Hva skjuler hun?

Jeg sier noen ganger at jeg er skeptisk til bøker som vinner litteraturpriser, bøker som kan være pensum - de er jevnt over ikke noe for meg, men denne er et hederlig unntak. Oksanen er absolutt en ny favoritt!

2 kommentarer:

Hege sa...

Helt enig! Ta Grimsrud En dåre fri i samme slengen. Også veldig bra om psykisk helse, og fin å lese til tross for litteraturpris-nomineringer.

Gråbekka`s Blogger sa...

Høres ut som en veldig bra bok:) takk for tipset, la meg også som følger av bloggen din:)