En sekt står klare for verdens undergang i Frognerparken, kledt i hvitt og våkne for det som skal komme - men undergangen uteblir, og vi følger en av sektmedlemmenes psykologtimer. Hva fikk ham til å tro på undergangen?
Hele veien følger vi psykologens perspektiv - i det han dras nærmere og nærmere inn i sektens liv, og i det hans eget privatliv blir vanskeligere og vanskeligere å takle.
Dette var ei litt tyngre bok enn de jeg vanligvis leser, men ei veldig god bok. Den problematiserer tro og tvil, kunst og virkelighet, forholdet mellom psykolog og klient og mann-kvinneforholdet. Det er altså mye å ta tak i.
Jeg liker hvordan boka beskriver filmscener så levende at jeg ser at dette kunne ha blitt en unikt god film - og at den samtidig viser meg at filmmediet aldri ville ha klart å formidle dette like virkelig. Jeg liker hvordan psykologen mister kontrollen over terapien og klienten ender med å spørre: Hvordan har du det?
Og jeg elsker de to siste sidene - så sterkt som det kan sies.
Vi forteller hverandre historier for å overleve.
2 kommentarer:
Takk for tipset.
Her var det nyttig informasjon å hente. Jeg skal bruke den når jeg slipper opp for bøker i lesekøen.
Legg inn en kommentar