tirsdag 4. mai 2010

Jorden nynner sin hemmelige sang

Av Mari Strachan.

Det er ei stund siden jeg bokblogga nå. Og enda lengre siden jeg starta på denne. Den tok sin tid. Ikke fordi den var tung og vanskelig, men fordi den bare var veldig, veldig kjedelig. Det startet bra, referanser til Alice i Eventyrland, som jeg ,takket være den nye filmen, endelig kjenner historien til og ei jente som liker å lese bøker. Det bruker å være et godt utgangspunkt.

Et godt utgangspunkt er vel det boka er. Mange gode utgangspunkt, men gjort på en måte som hvertfall ikke jeg klarer å bli fenget av.

Den glimter til innimellom, noe er fint. Men det holder dessverre ikke i lengden.
(jeg kunne ha skrevet et mer saklig blogginnlegg, men sitater, litt info om storyen osv.. men jeg orker ikke å bruke mer tid på denne boka..)

1 kommentar:

Anonym sa...

Hm...synd. Fin tittel.