Teori og praksis

Av Nikolai Frobenius.

"Og jeg selv? tenker han. Når han står ved siden av guttene på lekeplassen kjenner han en snikende uro. Han har langt krøllet hår som rekker ham til skuldrene, mens de andre guttene er kortklipte. De har kortbukser. Han har langbukse. De har t-skjorter. Han har bar overkropp. Han kikker nedover kroppen sin, den blodløse magen."

Romanen utspiller seg på Rykkinn, i Nikolais barndom på 70-tallet. Vi får skildret familieforhold, samfunnet og følelsen av å være annerledes. En følelse som dominerer i boka - de er annerledes, og det skal man ikke være.

Jeg liker boka godt, både språket og historien er veldig fengende og god. Forfatteren har brukt en del fotnoter, som ofte kan gå over flere sider. Dette har jeg et noe blandet forhold til - på den ene siden liker jeg ofte innholdet i fotnotene, men det forstyrrer også fokuset på selve historien litt.

Konklusjon: LES:)

Balladen om Jenna

Av Mari Lindbäck. 

"Langt fremme ser vi en haiker. Jeg er alltid solidarisk med haikere, særlig når det regner, og sier vi må stoppe. Jeg elsker haikere. Jeg sier til Brian at verden er vanskelig og at vi må hjelpe hverandre. Stopp bilen, sier jeg. Jeg mener det inderlig alvorlig helt innerst inne. Jeg føler meg kristen. Og god. Det er viktig for meg å føle meg god. Jeg trenger å være god. Den beste. Brian blir sur og vil ikke stoppe for baksetet er nedslått og det blir bare problemer, som han sier." 

Jennas første kjæreste, Rickard,  har dødd. Hun og hennes nåværende kjæreste, Brian, tar tingene hans i esker og kjører den lange veien hjem til mora til Rickard. Boka er tankene til Jenna - måten hun takler sorgen på. Hun føler mye alvorlig og intenst og fullstendig - for så å endre syn i neste åndedrag. 

Ungdomstid og tvil, med en kjerne i den intense sorgen og ensomheten Jenna føler etter tapet av Rickard. Godt beskrevet med en språkføring jeg har sansen for. denne vil jeg anbefale for den som liker å gråte en skvett når de leser, men som samtidig syns det er veldig greit med lettleste og kjappe bøker. Og som fortsatt husker hvordan det var å være verdens lykkeligste og verdens tristeste - på nøyaktig samme tid. 

Senor Peregrino

Av Cecilia Samartin. 

Fin historie, fint skrevet, men kanskje litt for enkelt? 

Noen sammenligner denne med Paulo Coelho - og det er kanskje det som gjør den litt for flat og hobbyfilosofisk. Men ser man forbi det opplagte, enkle og "filosofiske", er Senor Peregrino en fin bok. 

Jeg liker vennskapet som utvikler seg mellom Senor Peregrino og Jamilet, og jeg liker den iboende kritikken mot normaliteten som ligger i dette. 

Slutten (som jeg skal prøve å unngå å avsløre) er det som for meg ødelegger mye av boka - det er der mye blir for opplagt og enkelt, som kunne vært bedre hadde spørsmålene fått stå ubesvart. 

Men jevnt over er dette ei fin bok.