Lillelord

Av Johan Borgen.


Lillelord lever et beskyttet rikmannsliv sammen med sin mor, og vi følger ham gjennom en ungdomstid der hans evne til tilpasning begynner å bli et problem for ham.

Jeg likte godt starten av boka, der han får adspredelse fra sin trygge hverdag gjennom å lure familien sin, og reise ut til fattigere bydeler for å gjøre ugang. Lillelord ser seg selv fra utsiden, og er i ferd med å oppdage den grunnleggende sannheten om at alle vil bedras - de lager seg en historie, og den vil de så sterkt tro på, at så lenge de kan beholde denne virkelighetsoppfatningen, er de fornøyde.

Noe av spenningen i boka er derfor også hele tiden knyttet opp mot hvor mange løgner han kan spre - og komme unna med det.

Mot slutten blir noe av handlingen litt for urealistisk for meg, men fortsatt er de grunnleggende spørsmålene om løgn og sannhet og verdensanskuelse sentrale.

Anbefales! (Jeg iler til nærmeste bibliotek for å skaffe meg de to neste delene av trilogien)