mandag 11. august 2008

Blomster og blod

av Anita Amirrezvani.

F-A-N-T-A-S-T-I-S-K!!!!!!!!

(trenger jeg si mer?)

ja, jeg bør vel si mer. Blomster og blod anbefales så mye at jeg ikke har ord!

Skjebnen til den (i starten) 14 år gamle, navnløse, jeg-personen griper leseren og gjør at man dras mellom et fullstendig spekter av følelser. En sånn bok man ikke kan legge i fra seg, fordi man hele tiden vil vite hva som skjer på neste side.

Vi følger jeg-personen fra hun som fjortenåring mister faren sin, til hun fem år senere har vært gjennom utallige prøvelser i livet som kvinne i det gamle Persia uten en mann til å skaffe seg inntekt og ære... Hvordan det går skal jeg ikke avsløre, men jeg anbefaler de som tenker på å lese boka å holde seg fra å lese baksideteksten, som, etter min mening, avslører for mye om handlingen. (Men hvem klarer vel å ikke lese baksideteksten når den avslører så mye??)

LES DEN! LES DEN! LES DEN!

2 kommentarer:

Åshild sa...

Jeg nevner i samme nu at en annen bok med samme tittel; Blomster og blod, av trondheimsforfatter Fredik Skagen, IKKE anbefales. Så var det sagt. Hvis noen skulle lure.

a banan sa...

Hehe, Åshild. Det samme tenkte jeg da jeg så overskrifta. Jeg kjøpte Blomster og Blod av Fredrik Skagen på lydbok på salg på Tapir, og den var underholdning en hel laaang påskekjøretur-retur. og nei, den gjorde ikke kjøreturen kortere for å si det sånn.
Derfor fikk jeg litt sjokk nå som jeg trodde du, Heidi, hadde anmeldt den på bloggen din. og tilogmed valgte å bruke beskrivelsen F-A-N-T-A-S-T-I-S-K på den...