"Ikkje ver uroleg Susie, han har eit godt liv. Han er fanga i ei perfekt verd."
Allerede den første sida i denne boka er så gripende at jeg måtte lese den tre ganger. Hjertet stopper på annenhver side, tårene ligger rett bak øyelokkene og jeg må stadig vekk gjenta ei setning fordi det er så vakkert.
"Namnet mitt var Salom, som fisken. Fornamn: Susie. Eg var fjorten då eg blei myrda den 6.desember 1973."
Susie forteller fra himmelen om sin egen død, hvordan hun har det i himmelen - og mest av alt om hvordan familien hennes prøver å leve videre uten henne.
Hun skildrer er familie i oppløsning, en gjenlevende søster som lever i skyggen av sin døde søster, en liten bror som prøver å være en del av familien og venner som lever med et minne som er sterkere enn de vet hvordan de skal takle. Og hun skildrer drapsmannen sin. Hun ser tilbake til barndommen hans, og hun ser de andre drapene han har utført.
Dette er en av de sterkeste og fineste bøkene jeg har lest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar