Svartebok over norsk asylpolitikk

Av Rune Berglund Steen.

Dette er ei bok til å bli sint, forbanna og dypt deprimert over. Det er ei viktig bok. Samtidig er det noen ganger ei litt for enkel bok.

I Svarteboka settes det opp seks påstander om norsk asylpolitikk, og de forsøkes bevist gjennom eksempler og beskrivelser. Eksemplene er gode. Tåredryppende. Eksplisitte. Nødvendige. Men de er bare eksempler, sitter jeg med en evig følelse av. Kunne man ha skrevet akkurat samme bok fra den andre sida? Boka om hvordan Norge "slipper inn" for mange asylsøkere? Boka om de som reiste tilbake uten å bli torturert? Kanskje... Det er det som gjør at jeg ikke lovpriser denne boka helt og holdent.

Likevel er det ei bok jeg vil anbefale. Det er en sak jeg brenner for (og som det er vanskelig å forstå at noen kan være likegyldig til) - mennesker i ytterste nød blir behandla nesten verre i Norge enn de har blitt på hele sin flukt hit. Den norske staten, under ei rødgrønn regjering som noen av oss trodde kunne bli en humanisering av politikken, strammer inn, sender til tortur, bryter menneskerettigheter.
Det gjør vondt og jeg blir så sint, så sint, så trist....

Broken English Spoken Perfectly

av Stewart Clark.

Hysterisk morsomme sitater på "Perfect Broken English". Det er sjelden jeg ler høyt på bussen, men denne var alt for morsom til å leses offentlig.

Anbefales for alle som liker språk.

Min favoritt:
"Under et besøk i USA ble kong Olav en gang introdusert på denne måten av en amerikans senator: This is King Kong Olav."

Petromania.

Av Simen Sætre.

Simen Sætre legger ut på en reise gjennom verdens oljerike stater. Land som Qatar, Angola, Turkmenistan, og Norge har blitt latterlig rike på kort tid takket være oljefunn, og i denne boka prøver Sætre å finne ut noe om hvordan det påvirker væremåten til folk i landet.

Hvordan går det med demokratiet når folk har nok penger til å godta dårlige styresett? Hvordan påvirkes resten av økonomien av oljepengene? Hvem er folket i oljelandene?

Jeg syntes dette var veldig interessant, først og fremst fordi reisene går til land jeg vet lite eller ingenting om. Det er også fascinerende å lese de første kapitlene fra fjerne strøk, og selv kjenne på følelsen av at de ligner skremmende mye på nordmenn - skremmende fordi det ikke er de gode egenskapene våre som ligner.

Det er også fint å få innblikk i refleksjonene rundt det å reise til disse landene, refleksjonene rundt at Statoil i Angola ikke ville ta imot den første norske journalisten i landet på mange mange år, og refleksjonene rundt det å dra fra familien sin for å skrive bok om fjerne land.

Ligningen for lykke

Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft.
Av Maria Reinertsen.

Når økonomi kan bli interessant, da vet du at du har å gjøre med en god forfatter!

Jeg likte veldig godt å lære mer om samfunnsøkonomi, prosessene bak de "naturlovene" vi presenteres for daglig og bakgrunnen for både gamle og nye finanskriser.

Jeg anbefaler denne for alle som er interessert i samfunn, lykke og politikk - og for alle som føler seg påvirket av de siste årenes økonomiske situasjon (enten det er fordi det er umulig å kjøpe hus når boligprisene er så høye, fordi du har "god råd" når du er på ferie i lavkostland eller fordi hjertet ditt blør når du ser Dagsrevyen.)

Ønsker meg forøvrig lesetips i denne sjangeren. Populærvitenskapelig samfunnsrefs. Jatakk! 

How to be a woman

Av Caitlin Moran.

En sjanger fenger meg fortsatt: samfunnskritikk og feminisme, men bloggiveren er likevel litt lav.

Denne er knallbra. Rett og slett. Obligatorisk for alle jenter, kvinner, damer, gutter, menn, gubber og andre mennesker.

Selvfølgelig er jeg feminist!

Ludvig Hassels tusenårsskifte

Av Ketil Bjørnstad.

Siden jeg var så utrolig imponert over Til musikken og de andre bøkene om pianisten Aksel, hadde jeg stor tro på Bjørnstad, men med et så langt forfatterskap må det jo gå litt opp og ned...

Det beste med denne var at jeg virkelig innså hvor lenge det er siden 1999 - og hvor historisk en del tidsbilder fra denne perioden kan føles når man finner dem i ei bok.

Kanskje kommer jeg ut av hengemyra snart, og kanskje blir jeg da inspirert til å bokblogge skikkelig igjen. Inntill videre er leiligheta full av halvleste bøker, og jeg har mål om å komme tilbake til å hvertfall nevne alle bøkene jeg fullfører på bloggen. 

Alice i eventyrland

av Lewis Caroll.

Jeg er i ei lesehengemyr, og lesing er generelt ikke noen favorittaktivitet, langt mindre noe som gir meg bloggeinspirasjon. Men før jul leste jeg blant annet denne. 

Generelt inntrykk: skuffa - what's all the fuzz about?