Se oss

Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne.

Av Amal Aden (pseud.)

Jeg sliter litt med å velge ordene nå. Denne boka er todelt, først en fortelling om en fiktiv 12 år gammel somalisk jente i Oslo - om hverdagene, livet, fraværende foreldre og omskjæring. Så en kommentar og meningsytring fra den anonyme forfatteren. Dette er heavy asylpolitikk, harde fakta og sterke meninger, og jeg synes det er vanskelig å mene bare litt om dette.

Det er hjerteskjærende å lese om jentas hverdager, om lærere som ikke ser, om venner hun ikke får lov til å være sammen med, om onkler som vil lære henne å kysse og om ei mor som truer med å drepe henne hvis hun ikke gjør som hun skal.

Samtidig er det vanskelig å klare å forholde seg til konsekvensene av dette. Konsekvensene av et somalisk parallellsamfunn i Norge. Konsekvensene av kvinner som aldri lærer norsk, menn som tygger Khat, jenter som får høre at de er horer hvis de snakker med nordmenn og gutter som slår søstrene sine.

Hva skal konsekvensene være? Jeg har ingen svar, men lærte mye nytt og noen nye tanker har startet hos meg - ikke minst tenker jeg på hvordan det kan finnes noe så ukjent inne i mitt eget land. Hvordan kan jeg ikke vite noe om dette? Hvilket ansvar har vi, jeg og du?

IQ84

Av Haruki Murakami.

Del 3.

Jeg elsket del 1 og 2, og jeg elsker Murakami, men denne er jeg faktisk, overraskende nok, litt i tvil om...

Den er i hovedsak Murakami-fin, men noen ganger går det overnaturlige for langt for meg som ikke er noen tilhenger av det overnaturlige. Men som kjærlighetshistorie, spenningsfortelling og ordkunst er den absolutt nydelig. Ordkunstene gjør seg utslag i de typiske sitatene som må leses fem ganger fordi de er så vakre at hjertet stopper litt.

"Jeg har ingenting imot å undervise. Noen ganger er det til og med morsomt. Men når du har holdt på en stund, blir du til slutt en fremmed, også for deg selv."

IQ84 er alle ting på en gang, det er spenning, kjærlighet, fantasi, politikk, religion og, ikke minst, en utforsking av hva det er å være menneske, med paralleller til Platon, men lettere å forstå og med mye større underholdningsverdi - og jeg synes absolutt at du skal komme i gang med Murakamis storverk med en eneste gang!

Rosa tepper, røde tall

Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen.

Av Marta Breen.

"Jeg har levd i den tro at de vedtak som blir gjort av Stortinget, er gjeldende. Og dermed basta. For det er vel politikerne som bestemmer?"

Helsevesenet snikprivatiseres, fokus flyttes fra helse og omsorg til budsjettbalanse og overskudd. Forskjellene mellom tibudet til de som har mye og de som har lite, vokser. Marta Breen tar oss med gjennom sin egen graviditet, og drar stadige paralleller til mediesaker fra helsevesenet. Til mødre som mister barnet under fødselen, til mødre som velger å føde uten epidural fordi de mener det gjør dem til bedre kvinner og mødre som føder alene i sykehuskoridorer fordi de nekter å dra hjem når sykehuset ikke vil ta imot dem.

Jeg liker sjangeren, bøker som er lange avisartikler. Jeg liker gjennomføringa, et klart perspektiv, tydelig kildeføring og en rød tråd: hva har skjedd i helsevesenet i løpet av de siste tretti årene, og hva skyldes det?

Og, ikke minst liker jeg flyten, de personlige eksemplene, hvor forbanna jeg blir av å høre om dette og det engasjementet som vekkes.

En dåre fri

Av Beate Grimsrud.

Hvordan er det inni hodet til en som lider av psykoser og tvangstanker? Som hører stemmer, mottar ordrer og vet at alt rundt seg er farlig? Hva føler du når tre sykepleiere og en psykiater holder deg nede for å sprøyte medisiner inn i rumpa di? Hva føler du når du går fra instans til instans for å få hjelp, og alle sier at du er "for syk" - de kan ikke hjelpe noen som er så ille rammet?

I En dåre fri beskrives dette livet gjennom livet til Eli - forfatter med tvangslidelser, utallige sykehusinnleggelser bak seg og stadige tilbakefall.

Korte tekster satt sammen til en roman, gir innblikk i barndom, oppvekst og voksenliv.

I starten irriterte jeg meg over de korte tekstene, fragmentene, den usammenhengende historien, men etter hvert ble jeg hekta, begynte jeg å se sammenhengene og føle med Eli.

"Jeg tar kontakt med Riksförbundet för sexuell upplysning for å prøve å finne ut av min kjønnsforvirring. Jeg får komme til en samtale. De sier at jeg har for store bakenforliggende problemer til at de kan hjelpe meg. Jeg får prøve meg et annet sted."

Boka handler først og fremst om den tunge psykiatrien, om håpet, om vennskapene og om sykdommen. Den handler også om kjønn - Eli og alle guttestemmene i hodet - er hun gutt eller jente, da? Men den handler også om å være menneske. Det er da den er sterkest, når gjenkjennelsen fra et helt friskt og godt liv dukker opp. Når jeg forstår henne så godt. Når det å ikke passe inn er noe vi alle kan kjenne oss igjen i.

Hvordan forstå og bruke en nordmann

En bruksanvisning med feilsøkingsskjema.

Av Odd Børretzen.

Jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste denne lille boka. Jeg elsker spill med fordommer og gjennom jobben min har jeg reflektert over gjennomsnittlig mye over "det norske", så denne passet meg midt i blinken.

"Nordmannen blir, i de fleste tilfeller, fremstilt i Norge. Selve fremstillingsmetoden er komplisert og vanskelig å forklare. Kort fortalt dreier det seg om et, ofte problemfylt, samarbeid mellom Nordmannens foreldre."

Hele boka er skrevet som en bruksanvisning, med informasjon om fremstilling, kjennetegn, bruk og et klassisk feilsøkningsskjema:

"Feil: Du ber nordmannen gå til høyre, men han går ikke til høyre. Han setter seg ned på fortauskanten.

Mulig årsak: På grunn av sin mistro til lange samtaler syns han det blir for mye snakk og for lite handling.

Hva kan du gjøre med det: Gå ned på kne som til start på 100 meter sprint. Begynn å løpe i den ønskede retning. Da kommer han etter for å være med i konkurransen."

Jeg gleder meg til å bruke denne i klasserommet - og hvis du vil ha en god latter, så bruker du mindre tid på denne enn en gjennomsnittlig komedie på tv! Herlig underholdning!