Tekstsamling

I det siste har jeg hatt en romanfri periode, rett og slett fordi jeg ikke har fått tid til noe bibliotekbesøk. I et desperat kveldsøyeblikk fant jeg fram Impuls 1, Tekstsamling for den videregående skolen, og bestemte meg for å lese noen noveller og dikt på sengekanten. Jeg kommer ikke til å bokblogge om hver eneste novelle og hvert eneste dikt, jeg vil jo ikke kjede de stakkars leserne mine til døde - men jeg tenkte å komme med noen anbefalinger - tekster som jeg syns kan være verdt å bruke noen minutter på. (Noen får begrunnelse - noen har jeg ingen bedre forklaring på enn at jeg likte å lese dem..)

*Nini Roll Anker: Gåten.

*Anne Franks dagbok. Ingen novelle, men utdraget av den som sto i tekstsamlinga fikk meg til å tenke på hvordan det var da jeg som femteklassing første gang gråtende leste hele dagboka.

*Tor Jonsson: Liket. (ja, det er noe med disse klassiske skolenovellene, de man elsket å hate - og alltid har sverget på å aldri begynne å like. Plutselig forstår man at det er en grunn til at de er så mye brukt i skolen.)

*Torborg Nedreaas: En makk i orkesteret.

*Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok. (Noe av det beste som er skrevet, en velfortjent, fantastisk klassiker!)

*Stig Dagerman: Att döda ett barn. (enda en klassiker jeg ALLTID har hatet - men plutselig innser at faktisk virkelig er god!)

*Dag Solstad: Novelle.

*Gunnar Lunde: Svart latter.

*Bjørg Vik: Portrommene.

*Ragnar Hovland: Byens lys.

Og diktdelen av boka begynner med Nordahl Griegs "Til ungdommen", som tar meg tilbake til ungdomstid, engasjement og vakre samfunnstanker!

*Halldis Moren Vesaas: Tung tids tale.

*Inger Hagerup: Vær utålmodig menneske!

*Olav H. Hauge: Din veg. (Så vakkert, så sant, så godt. Trenger ikke leses lengre - det sitter i ryggmargen og kan sies høyt når det trengs)

*Olav H. Hauge: Skjer, Eit ord, Du var vinden og Det er draumen.... Har ikke ord for hvor godt jeg liker Hauge!

*Ingvar Moe: Gud het Inger en sommer.

*Jan Erik Vold: Hvis jeg var Gud.

*Eeva Kilpi: Säg till om jag stör.

*Nils-Aslak Valkeapää: "Jeg vet nok" og "vanvittige"

*Marie Takvam: Kva kan eg seie deg, barn?

*Hans Børli: Å skrive dikt.

Noen av leserne leter etter kvalitetskriteriene i lesningen av litteratur, mitt kriterie er den subjektive følelsen - helt uten forklaring, fornuft og garanti om at flere enn meg kommer til å like teksten. Noen vil kanskje også legge merke til at et diktkriterie for min del er at det skal være kort - konsentrasjonsevnen holder ikke lenger enn noen få linjer...

Bad boy

Av Knut Faldbakken.

Knut Faldbakken har vært en av mine favorittforfattere helt siden jeg som 16-åring leste Uår og Insektsommer for første gang. Jeg lar meg fascinere av Faldbakkens noe desperate og stakkarslige mannsfigurer. Også i Bad boy møter vi også en av disse mannsfigurene - men boka er ikke like bra som mange av de andre bøkene til Faldbakken.

Hovedpersonen i Bad boy er omringet av kvinner som han strever for å blidgjøre samtidig som han motarbeider dem, fordi han har er indre ønske om å være litt mer slem gutt. Det som etter min mening svekker boka, er at mye er sagt litt for mye rett ut. Når mannen i boka analyserer sine egne tanker og gjør eksplisitt sitt forholdt til kvinnene rundt seg, blir det rett og slett ikke nok igjen for oss lesere å tenke oss til selv.

Italienska skor

Av Henning Mankell.

Jeg er begeistret, på en god måte - samtidig som boka aldri helt nådde de høydene jeg så sterkt hadde forventet.

Spesielt i starten flommet det over av sitater og gode ord jeg måtte lese både to og tre ganger, og tenke lenge på. Mens det etterhvert dabbet litt av, og ble uspennende og forutsigbart.

Men jevnt over vil jeg nok anbefale denne, kanskje spesielt på grunn av sitater som dette: (tilfeldig utvalg - det var mange å ta av...)

"Svikna löften är som skuggor som dansar runt en i skymningen."

"I min ålder är det int ovanligt att man skottar ihjäl sig. De dör en plötslig och nästan generande död med en liten metallspade mellan sine styva fingrar."

Hovedpersonen filosoferer mye rundt døden, og møter den også flere ganger i løpet av boka. Men likevel er det ikke sorgen som dominerer, det er mer en undring over hvordan livet uten unntak fører fram mot døden.

Fin sommerunderholdning, anbefales gjerne, men likevel ikke en unik opplevelse.